Tove Ditlevsen - De Evige Tre

Det er to menn i verden, der
bestandig krysser min vei,

den ene er han jeg elsker,
den andre elsker meg.

Den ene er i en natlig drøm,
som bor i mitt mørke sinn,

den andre står ved min hjertes dør,
jeg slipper han aldri inn.

Den ene gav meg et vårlig pust,
av lykke der snart fòr hen,

den andre ga meg sitt liv
og fikk aldri en time igjen. 

Den ene bruser i blodets sang,
hvor elskov er ren og fri,

den andre er èt med den triste dag,
som drømmene drukner i.                                                                                

Hver kvinne står mellom disse to,                                                                      
forelsket, elsket og ren - 

en gang hvert hundrede år kan det skje

de smelter sammen til en.

Likte dette diktet overraskende godt, og dikt har aldri vært noe særlig i fokus for meg.

Syntes hun reflekterer godt over disse mennene, demmes og hennes følelser.

Hun har en fin rød strek igjennom hele diktet som gjør at alt henger i grep og det blir lett forståelig.